Her forleden kom jeg til skade for å følge med på en offentlig debatt. Det er noe jeg ofte gjør, noe som kun kan forklares i lys av masochistiske tendenser. Offentlig debatt, om det skal være Charlie Kirk på YouTube, Debatten på NRK eller et meningsinnlegg i Nettavisen, bærer stadig mer preg av et ønske om å demonstrere at en selv har rett, og eventuelt demonstrere at noe kan være rett. På mange måter vil jeg argumentere for at det finnes et drøss av Erasmus Montanus-skikkelser i hverdagen min. I stykket, for å demonstrere sin retoriske teft, «beviser» Rasmus at moren er en stein, dette ved hjelp av å understreke at verken Morlille eller en stein kan fly, derfor må hun være en stein i kraft av å ikke kunne fly.
Hvorvidt Holberg hadde tenkt å kritisere influensere på TikTok er usikkert, det som er mer sikkert er at han ville kritisere måten folk bruker retorikk på. Hvis man ser i noen av brevene han sendte viser det seg at han var kritisk til at selve presentasjonen av innholdet var viktigere enn innholdet når det kom til disputaser, noe som det kan se ut til har blødd ut i samfunnsdiskursen som helhet den dag i dag.
Når Rasmus skal disputere om jorda er flat eller ei, engasjerer han heller ikke i debatt for å skulle finne gode svar sammen. Begge parter har funnet sitt svar fra før og skal overbevise den andre om at en selv har rett. Man kan si med all selvfølgelighet at Rasmus har rett nå, men når man ser liknende debatter på TV så er ikke alltid svaret så lett å se. Derfor forblir problemet det samme i begge instanser, man forsøker ikke å finne en felles sannhet, men heller å demonstrere at en selv vet best fra før. Dette gjerne med et faglig tungt språk, eller i Rasmus sitt tilfelle latin. Det er nemlig mange som utnytter Rasmus sine metoder i dag også. For eksempel når han refererer til at forskere har funnet ut at jorda er rund. Dette hører vi stadig i offentlige debatter også, statistikk sier ditt og forskere sier datt. Og uten at jeg har tenkt å gå i sømmene på enkeltpersoner, er det noen av disse som siterer fanden sin tolkning av Bibelen.
Det gjelder også faguttrykk, på linje med latinen til Rasmus, spes det også ofte på for å gi en faglig tyngde og etos til det man sier. For eksempel i stykket bruker Erasmus ord som publice i stedet for offentlig eller materium cum forma i stedet for stoffet med formen. Det utnyttes spesielt ofte i det politiske ordskiftet, for eksempel bruken av begrepet arbeidende kapital, som i og for seg høres veldig bra og fint ut, men i mange tilfeller ofte bare betyr aksjer. Diskursen blir derfor bare til mye glitter og fanfare, men svært lite substans og nytteverdi til en produktiv samtale, til tross for hva både kronikkforfattere og Rasmus skal skulle mene om sin egen nytte.
Det jeg frykter når man har et debattklima inspirert av Erasmus Montanus er at det øker polarisering. Når substansen i samtalen forsvinner blir det om til en form for fotballkamp, hvor man velger seg en favorittretoriker og lytter til den som resonnerer best med holdningene man har fra før. Det minner stadig mindre om det ideelle offentlige rom Habermas drømte om, og stadig mer om en kamp om mikrofonstativet.
Hvis jeg skal forsøke å avslutte dette blogginnlegget med noe mer positivt, er jeg glad for at det er en fremvoksende trend å skulle debattere og ytre seg i det offentlige rom. Og til tross for at mange bruker denne muligheten til å spre rundt om seg kvalme og misinformasjon, så er det viktig at trollene dras ut og forsteines i lyset, enn at de vokser seg sterke i mørket.
Litteraturliste
Holberg, Ludvig. (1731). Erasmus Montanus. Vigmostad & Bjørke.
Holberg, Ludvig. (1743). Tredje levnedsbrev. Ludvig Holbergs Skrifter. https://holbergsskrifter.dk/holberg-public/view?docId=levnedsbreve%2FAdVir3Kr.page;toc.depth=1;brand=&chunk.id=start
Alex Selander Holm
For et gøy og engasjerende innlegg! Jeg er veldig enig i at det finnes et drøss av Erasmus Montanuser i samfunnet vårt, og du skildrer det på en humoristisk og gjennomtenkt måte. «Når Rasmus skal disputere om jorda er flat eller ei, engasjerer han heller ikke i debatt for å skulle finne gode svar sammen. Begge parter har funnet sitt svar fra før og skal overbevise den andre om at en selv har rett.» Dette syntes jeg setter ord på et stort problem med debattkulturen i dag. Behovet for å fremme egen retorikk og bevise at sin sannhet er rett setter en stopper for å finne en kollektiv løsning. Kanskje må vi, som Erasmus Montanus, være mer åpne for andres innspill og slutte å være låst i vår egen personlige fasit.
Vil også si at avslutningen din var helt perfekt. «Og til tross for at mange bruker denne muligheten til å spre rundt om seg kvalme og misinformasjon, så er det viktig at trollene dras ut og forsteines i lyset, enn at de vokser seg sterke i mørket.» Det språklige bildet var virkelig midt i blinken for budskapet. Supert innlegg!
Tusen takk for veldig hyggelig kommentar! Gøy å høre at det er flere som kjenner seg igjen i det jeg skriver om:)
Veldig interessant innlegg! Jeg synes du reiser en del sentrale temaer og punkter fra Holbergs stykke om Erasmus, som fremdeles er relevante og kan diskuteres i dag. Dette gjør du på en måte som tydelig viser at du engasjerer deg for både teksten og refleksjonene du gjør i innlegget. Blant annet når du trekker frem det at i mange debatter en ser i dag, enten det er NRK eller tiktok, så virker det som at begge parter er totalt overbevist om at det de mener er den universielle «sannheten» og at de dermed har rett. Her er jeg helt enig, og jeg synes også det gjør at debatter blir mindre produktive og ikke fungerer som en platform hvor en kan forsøke å ha en meningsfull diskusjon og er åpen til å endre ens egen mening. Veldig gøy å lese ditt innlegg!