av Aurora Grimstad Falkø
Komedien Erasmus Montanus av Ludvig Holberg ble skrevet i løpet av 1722-23. 300 år senere kan vi fortsatt se at dette stykke er aktuelt. Historien om bondesønnen Rasmus Berg som drar for å studere på universitet, der han lærer både latin og filosofi, deretter vender hjem som den arrogante Erasmus Montanus. Han ser på seg selv smartere enn sine landsmenn og dermed hever seg over dem, så hans lærdom gjør han mer vondt enn godt.
En skildring mellom arroganse og kunnskap
Denne komedien får frem konflikten mellom bygd og by, lærdom og kunnskap og teorien og hvordan du praktiserer den. Igjennom karakteren Erasmus gjør Holberg narr av folk som bruker kunnskapen bare for å vinne et argument, i stedet for å lære noe av den. Erasmus Montanus går rundt og er overlegen med å bruke sin kunnskap og fakta for krangle med sine naboer. Dette koster nesten hans forlovede. Til slutt bruker Montanus fornuften og trosser fakta for kjærligheten.
Holberg får fram et viktig poeng som vi både ser og kan anerkjenne skjer i vår dag dato også. Altså du kan ha så mye kunnskap du vil, men det som betyr noe er hvordan du bruker den og om du bruker den fornuftig.
«Næst efter fødselen er vel den tid morsomst, når gutten kommer i skole. Han er busset og kvik og praler og siger folket imod.»
Dette sitatet sier mye om akkurat folk som Erasmus Montanus, de har akkurat blitt lærde på grunn av skole og studier, men i stedet for å ta i bruk sunn fornuft og lære fakta, så bruker de det for å heve seg og vinne argumenter. Du blir dermed ikke tatt seriøst og folk snur heller seg imot deg enn å lytte til deg. Denne klassiske komedien ble skrevet i 1722-23, i det århundre vi kjenner til som opplysningstiden. Holberg var en god representant av dette. Han hevdet, i motsetning til pietistene, at man måtte lære å tvile for å lære å tro, en mening som har realismen som pekepinn. For det handler om å sette spørsmål og finne svar på ting før man kan la seg tro på noe. I Holbergs verker var han klassisist
Klassismen er et kunsthistorisk begrep som ble foretrukket i opplysningstiden for dens frampek på naturen og fornuften
Opplysningstiden og bruken av klassisme er et stort skifte i norsk litteratur. I stedet for at gud eller noen andre personer har riktig svar, bør man heller tenke selv og oppsøke kunnskap og fornuft. I selve komedien har vi for eksempel broren til Erasmus Jacob, som sier at selv om man har blitt akademiker så gir ikke tittelen i seg selv, mat på boret. Selv om Jacob ikke kan latin så er hans jobb like viktig og han er ikke unner Montanus selv om. Magdelone bruker også fornuft ved å si at hun bryr seg ikke om jorden er rund eller flat, men mener Montanus burde sette arrogansen til side slik at han kan få Lisbed.
Større tilgang gir større skille
Vi ser også i dagens samfunn at folk bruker sin lærdom og kunnskap på feil måte. Folk med høy utdanning kan lett se ned på de som ikke tokk den samme retningen og bruker kunnskapen som et undertrykkende argument enn å faktisk lære noe av den. Vi skaper heller et større klasseskille og større forskjellsbehandling, enn å faktisk komme sammen og dele kunnskapen med hverandre. Vi bør alle lærer at fornuft betyr like mye som kunnskap. Vi bør også ta i bruk prinsippet av å tenke og reflektere selv over ting og bruke kunnskap fornuftig. Vi ser i dag hvor lett folk tror på noen som sitter med høyere makter, på grunn av misbruk av fakta og informasjon.
Konklusjon
det har alltid vært Erasmuser og vil alltid komme nye. Da er det bra vi har denne litraturen å se tilbake på. Denne klassiske komedien vil alltid være like relevant. Den forteller på en humoristisk måtte hvor dum man kan se ut om man bruker kunnskap på feil måte og hvordan det kan skille deg fra andre. Spiller ingen rolle hvor smart og skolert du er om du ikke eier fornuft.
Kilder
- Holbergskrifter.no, Erasmus Montanus, manus
- Ludvig Holberg: Erasmus Montanus (1732)
- Per Thomas Andersen: Norsk litteraturhistorie, kap. 5.
- Powerpoint Ludvig Holberg, Erasmus Montanus, NO-164
Veldig godt skrevet tekst! Du viser tydelig forståelse for Erasmus Montanus og forklarer godt hvordan Holberg bruker komedien til å kritisere arroganse og feil bruk av kunnskap. Det er bra at du trekker paralleller til dagens samfunn og viser at stykket fortsatt er aktuelt. Jeg liker også at du bruker sitater og forklarer dem på en måte som støtter poengene dine.
Jeg lurer på: Når du skriver at Erasmus «bruker fornuften og trosser fakta for kjærligheten», mener du at dette viser en ekte forandring i ham, eller gjør han det bare for å redde forholdet sitt? Og når du sier at «vi skaper heller et større klasseskille», tenker du at Holberg prøver å advare mot det samme i stykket, eller er det mer din egen tolkning?